EUs taksonomi for bærekraftig finans: Hva betyr det for norske byggeprosjekter?

EUs taksonomi for bærekraftig finans har raskt blitt et av de viktigste verktøyene for å styre kapital mot grønnere prosjekter. For norske byggherrer og eiendomsutviklere får dette stadig større praktisk betydning. Men hva er egentlig taksonomien, og hvordan påvirker den ditt prosjekt?

Hva er taksonomien?

Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for å vurdere hvor bærekraftig en økonomisk aktivitet er. Systemet ble utviklet som en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans fra 2018, med klare mål om å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050 og samtidig hindre grønnvasking.

Hovedhensikten er enkel men kraftfull: å flytte kapital fra brune til grønne prosjekter. Ved å etablere tydelige og etterprøvbare kriterier for hva som regnes som bærekraftig, får investorer, banker og forsikringsselskaper et felles språk og målbart grunnlag for sine beslutninger.

Taksonomien inneholder kriteriesett med konkrete krav til ytelse innenfor ulike aktiviteter, inkludert bygg og eiendom.

Seks miljømål, tre relevante for bygg

Taksonomien bygger på seks overordnede miljømål. Per i dag finnes det utviklede kriteriesett for tre av disse som er relevante for byggsektoren:

Reduksjon av klimagassutslipp

Dette er det mest brukte kriteriesettet for nybygg. Det stiller krav til energieffektivitet, klimagassberegninger, materialvalg og byggeteknikk.

Klimatilpasning

Fokuserer på hvordan bygget er rustet for fremtidens klima gjennom risikovurderinger og tilpasningsløsninger.

Sirkulær økonomi

Handler om ressurseffektivitet, avfallshåndtering og design for ombruk og gjenvinning.

Det holder å tilfredsstille kriteriene under ett av miljømålene for at aktiviteten skal regnes som taksonomikompatibell. I praksis er det kriteriesettet for reduksjon av klimagassutslipp som benyttes mest for nybyggprosjekter.

Do No Significant Harm prinsippet

Et sentralt prinsipp i taksonomien er at aktiviteten ikke skal gjøre “vesentlig skade” på de andre miljømålene. Dette kalles ofte DNSH (Do No Significant Harm).

I praksis betyr dette at selv om prosjektet ditt scorer høyt på klimagassreduksjon, må det samtidig dokumentere at det ikke skader biologisk mangfold, forurenser vann, skaper problematisk avfall eller lignende.

I tillegg må alle aktiviteter tilfredsstille grunnleggende samfunnskrav knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold og antikorrupsjon, i tråd med OECDs retningslinjer og FNs prinsipper.

Norsk implementering

Stortinget vedtok 17. desember 2021 en ny lov om bærekraftig finans som innførte taksonomiforordningen i norsk rett. Loven trådte i kraft 1. januar 2023, slik at taksonomien nå også gjelder fullt ut i Norge.

Dette betyr at norske selskaper som faller inn under rapporteringsplikten må følge de samme reglene som resten av Europa. For byggsektoren innebærer dette at kravene nå er en del av den norske virkeligheten.

Hvem må rapportere på taksonomien?

Rapporteringsplikten er regulert i regnskapslovens kapittel 2. I korte trekk gjelder plikten:

Store selskaper

De største børsnoterte selskapene, bankene og forsikringsselskapene har allerede startet rapportering for regnskapsåret 2024.

Trinnvis utvidelse

Opprinnelig var planen en gradvis utvidelse til også å omfatte mindre børsnoterte selskaper, men EU-kommisjonen foreslo i starten av 2025 en innskrenkning av rapporteringsplikten. Forhandlingene pågår fortsatt.

Indirekte påvirkning

Selv om ditt selskap ikke er direkte rapporteringspliktig, kan du bli påvirket indirekte gjennom krav fra banker, investorer eller oppdragsgivere som selv må rapportere.

Hvordan påvirker taksonomien byggebransjen?

Selv om ikke alle selskaper må rapportere, påvirker taksonomien hele bransjen på flere måter:

Finansiering og lån

Mange norske banker, både private og offentlige som Kommunalbanken, bruker nå taksonomien for å definere sine kriterier for grønne lån. Byggeprosjekter som tilfredsstiller taksonomikravene får:

• Bedre rentebetingelser
• Enklere tilgang til grønn finansiering
• Gunstigere låneavtaler

I fremtiden kan taksonomikravene bli et absolutt krav for å få finansiering i det hele tatt.

Forsikring

Forsikringsselskaper ser på det som høyrisiko å forsikre “grå bygg”. Taksonomikrav påvirker derfor både tilgjengelighet og pris på forsikring.

Offentlige tilskudd

Både Innovasjon Norge og EUs forskningsprogrammer bruker taksonomien som utgangspunkt for å vurdere hvilke prosjekter som kvalifiserer for støtte. Dette gjelder blant annet Miljøteknologiordningen og programmer som Horizon Europe.

Markedsverdi

Bygg som tilfredsstiller taksonomikravene får høyere markedsverdi og er mer attraktive for leietakere som selv har bærekraftsmål.

Dokumentasjonskrav

Investorer og banker som skal rapportere på taksonomien etterspør dokumentasjon på at kriteriene faktisk er oppfylt. Dette betyr mer systematisk dokumentasjon gjennom hele byggeprosessen.

De viktigste kravene for nybygg

For nybygg under kriteriesettet for klimagassreduksjon, er hovedkravene:

Energi

Byggets primærenergibehov må være minst 10 % lavere enn nasjonal nZEB definisjon (nesten nullenergibygg). Bygget må ha energimerkesertifikat.

For bygg over 5000 m²:

• Testing av lufttetthet og termografisk undersøkelse ved ferdigstillelse
• Livssyklusberegning av klimagassutslipp (LCA) som gjøres tilgjengelig for investorer

Vann

Vannbesparende installasjoner med dokumenterte maksimalverdier for kraner, dusjer, toaletter og urinaler.

Avfall

Minst 70 % av byggeavfallet må kunne gå til ombruk eller materialgjenvinning (ikke energigjenvinning).

Materialer

• Ingen miljøgifter fra REACH-listene
• Lavemitterende materialer med tanke på formaldehyd og kreftfremkallende VOC

Tomtevalg

Bygget kan ikke plasseres på:

• Jordbruksareal eller dyrket mark
• Areal med høy biodiversitetsverdi
• Areal definert som skog
• Naturvernområder

Klimatilpasning

Risikovurdering må gjennomføres og tiltak implementeres basert på forventede klimaendringer.

Hva bør du gjøre nå?

Selv om ditt selskap ikke er rapporteringspliktig, lønner det seg å forholde seg aktivt til taksonomien:

• Vurder finansieringskilder: Snakk med din bank om hvilke fordeler taksonomikompatible prosjekter kan få.
• Dokumenter tidlig: Start tidlig med systematisk dokumentasjon av hvordan prosjektet oppfyller kravene.
• Utforsk sertifiseringer: Miljøsertifiseringer som BREEAM kan være effektive verktøy for å dokumentere samsvar med taksonomien.
• Hold deg oppdatert: Taksonomien utvikles kontinuerlig. Hold deg oppdatert på endringer som kan påvirke ditt prosjekt.
• Kommuniser aktivt: Hvis prosjektet ditt oppfyller taksonomikravene, bruk det aktivt i markedsføringen. Det øker verdien for både leietakere og fremtidige investorer.

Konklusjon

EUs taksonomi er ikke lenger bare et byråkratisk regelverk, den er en realitet som påvirker hele byggebransjen gjennom finansiering, forsikring og markedsverdier. Norske byggherrer og eiendomsutviklere som forstår og tilpasser seg taksonomikravene, posisjonerer seg sterkt for fremtiden.

Med riktig kunnskap og tidlig planlegging er det fullt mulig å bygge prosjekter som både oppfyller taksonomien og leverer god økonomi. Nøkkelen ligger i å integrere kravene tidlig i prosessen, ikke legge dem til som et ekstra lag på slutten.