Energimerking i Norge – status, utvikling og hvorfor det betyr noe for ditt bygg

Energimerking har vært en del av norsk byggforvaltning siden 2010, da ordningen ble innført som følge av EUs energieffektivitetsdirektiv. Ordningen er obligatorisk for alle bygg som bygges, selges eller leies ut, og formålet er å gi byggeiere og markedet et standardisert og sammenlignbart bilde av byggets energiytelse.

I dag er energiattesten mer enn et symbolsk dokument. Den gir grunnlag for vurderinger knyttet til teknisk tilstand, energibruk, tiltak, lønnsomhet, risiko og bærekraft.

Boliger

Boligsektoren står for størsteparten av registreringene, og volumet øker i takt med salg, utleie og økt fokus på energirehabilitering.

Yrkesbygg

Yrkesbygg utgjør en mindre andel av totale registreringer, men tallene øker jevnt – noe som tyder på økende bevissthet og strengere krav fra markedet.

De faktiske energikarakterene – hva viser tallene?

Basert på de nyeste akkumulertallene i Enovas portal (per 09.01.2026):

Tallene viser et tydelig bilde: det norske forbedringspotensialet er stort. Dette samsvarer med det tekniske oppgraderingsnivået på mange norske bygg – en blanding av eldre bygningsmasse, direkte elektrisk oppvarming, ingen eller lav varmegjenvinning og varierende isolasjonsstandard.

Er hele Norges bygningsmasse energimerket?

Nei – langt ifra.

Ifølge SSBs statistikk over bygningsmassen (2025) finnes det over 4,3 millioner bygg i Norge. Av disse er rundt 1,6 millioner boligbygg. Resten inkluderer fritidsbygg, garasjer, landbruksbygg og yrkesbygg.

Per 09.01.2026 er det registrert 1,76 millioner energiattester totalt. Selv om ikke alle bygningstyper er underlagt energimerkekravet, viser tallene at en betydelig andel av relevante bygg fortsatt mangler gyldig energiattest.

Grunnene varierer:

• Bygget er aldri solgt/leiet ut siden 2010
• Eier er ikke klar over kravet
• Kommersielle aktører har ikke fokus på dokumentasjonen
• Vanskelig eller manglende datagrunnlag for energiberegning
• «Forenklet» energimerking brukt tidligere, men ikke oppdatert

Dette er et betydelig gap som vil bli mer synlig når markedet fremover etterspør dokumentasjon på energistandard i større grad enn tidligere.

Fremtidens energimerking – hva endres og hva betyr det for deg?

Fra 1. januar 2026 trer en ny energimerkeordning i kraft. Den nye ordningen gir bedre sammenlignbarhet mellom bygg, mer relevante terskler tilpasset dagens forskriftsnivå, og tydeligere karakterer som gjør det enklere å forstå hvor bygget står. Flere bygg vil få endret energikarakter, og for mange eiere og rådgivere betyr dette at eksisterende energiattester bør oppdateres og beregnes på nytt etter NS 3031:2025.

For de som forvalter eksisterende bygg representerer det store forbedringspotensialet i D–G-kategorien både en risiko og en mulighet. Energimerket gir et tydelig bilde av hvor tiltak har størst effekt – enten det handler om klimaskall, ventilasjon, oppvarming eller styringssystemer. Samtidig strammer markedet inn: banker, investorer, kommuner og større leietakere legger stadig mer vekt på dokumentert energistandard i sine risikovurderinger, kontrakter, takseringer og ESG-rapporter.

Dette betyr at eiere som tar grep nå – ved å oppdatere energidokumentasjon og kartlegge forbedringspotensialet – vil stå bedre rustet i møte med strengere krav og økte forventninger fra markedet.

Konklusjon

Norsk bygningsmasse har et betydelig forbedringspotensial, og energimerkingen gir et tydelig bilde av dette. Med over 1,75 millioner registrerte energiattester viser statistikken at energistandard er en kritisk faktor for både lønnsomhet, drift og bærekraft.

Mange bygg mangler fortsatt gyldig energiattest – en utfordring som vil bli mer synlig i møte med nye krav, økt åpenhet og endrede forventninger fra markedet.